STYRETS ÅRSBERETNING 2019

Konsernet skal på forretningsmessig basis og med grunnlag i landsdelens ressurser drive med energirelatert virksomhet.
Konsernet skal ha fokus på langsiktighet og verdiskapning for eiere og kunder.

Generelt
Salten Kraftsamband (SKS) er ett energikonsern med virksomhet hovedsakelig innenfor forretningsområdene vannkraftproduksjon og kraftomsetning med tilhørende aktiviteter. Morselskapet har sitt hovedkontor på Fauske, og eies av Bodø kommune, Fauske kommune, Nordlandskraft AS, Jämtkraft AB, Bodø Energi AS og Bodø Kommunale pensjonskasse.

Konsernets produksjonsanlegg ligger i kommunene Fauske, Gildeskål, Beiarn, Bodø, Rødøy og Hemnes.

SKS er morselskap i konsernet og eier 100 % av aksjene i datterselskapene SKS Produksjon AS og
SKS Handel AS. I tillegg eier selskapet i underkant av 73 % av aksjene i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS. I morselskapet er konsernledelsen og stabsfunksjoner innenfor økonomi, regnskap, IT, HR, kommunikasjon og samfunnskontakt, kvalitet og strategi, samt forretningsutvikling plassert.

I tillegg har SKS blant annet 33,33 % eierskap i Polar Kraft AS, og gjennom SKS Produksjon AS har konsernet 50% eierskap i Smisto Kraft AS og Vakinn AS.

ÅRET 2019

Salten Kraftsamband ser tilbake på et år med akseptable resultater som følge av fordelaktige kraftpriser og effektiv drift. Samtidig understreker de store prisbevegelsene inn i 2020 at virksomhetens resultater sterkt påvirkes av naturgitte forhold.

Året startet med priser på over 50 øre/kWh i januar, men falt under 50 øre/kWh fra og med februar. Kullprisene falt gjennom året og har ikke vært lavere siden 2016. Gassprisene falt enda kraftigere enn kullprisen, men karbonprisen holdt seg relativt stabil på rekordhøye 24-28 EUR/EUS. Lav gasspris og høye CO2 kostnader førte til at marginalkost gasskraft fra og med sommeren 2019 ble vesentlig rimeligere enn marginalkostnad for kullkraft.
Den samlede kraftproduksjonen i Norge var 134 TWh i 2019 (ned fra 146,4 TWh året før).

Gjennomsnittlig spotpris for prisområdet NO4 hvor våre produksjonsanlegg tilhører var 37,7 i 2019. Dette er en reduksjon på 4,3 per kWh fra 2018. Den laveste månedsprisen var i juni med 25,4 øre/kWh i NO4.

Den nordiske systemprisen var 38,4 øre per kWh i 2019, mot 42,3 øre per kWh i 2018. Terminmarkedet i 2019 var mindre volatilt enn i 2018. Gjennomsnitts-prisen for levering i 2020 falt med 3 øre per kWh i løpet av 2019 til 36 øre per kWh ved utgangen av året.

Hydrologi:
Samlet nedbør i vårt produksjonsområde var tilnærmet som normalt i 2019. Sesongsvingningene var imidlertid unormal, da store deler av nedbøren kom konsentrert i årets første 4 måneder, samt ved slutten av året. Total vannkraftproduksjon i 2019 utgjorde 1 934 GWh, mens tilsvarende tall for 2018 var 2 171 GWh. Vannmagasinbeholdningen var ved inngangen av året på 48 % og ved utgangen av året 55 %. Normal magasinbeholdning ved årsskifte er 63 %. Snømagasinet var beregnet til 281 GWh ved utgangen av 2019, noe som er 58 GWh lavere enn normalen.

Tilsiget til magasinene i 2019 var på 1 963 GWh og på linje med normaltilsiget.

Vannkraftproduksjon
SKS Produksjon oppnådde et solid driftsresultat på 287,8 mill.kr i 2019, noe som er 111,3 mill.kr lavere enn foregående år. Resultatet etter skatt ble 102,8 mill. kr, som er 28,9 mill. kr lavere enn forrige år. Produksjonen ble 1 857 GWh i 2019, som er 237 GWh mindre enn i 2018.

Rødøy-Lurøy Kraftverk (RLK) realiserte en produksjon på 77,3 GWh som er 0,2 GWh høyere enn 2018. Regnskapet for 2019 viser et driftsresultat på 16,3 mill.kr, som er 2 mill.kr lavere enn 2018. Resultat etter skatt ble 6,5 mill.kr, for 2018 var tilsvarende tall 6,9 mill.kr. RLK eier 100 % i selskapet Rødøy-Lurøy Fiber AS.

Kraftomsetning
SKS Handel tilbyr et bredt produkt- og tjenesteaspekt innen avregning, handel og forvaltning av kraft, herunder opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Handelsvirksomheten hadde høy aktivitet som følge av store prisendringer i alle de kraftrelaterte markedene. Det gjelder prisen på kraft, prisen på opprinnelsesgarantert kraft og elsertifikater.

Regnskapet for 2019 viser et driftsresultat på 7,5 mill.kr. Driftsresultatet for 2018 var 71,7 mill.kr. Av dette er 52 mill.kr et resultat av fusjonen mellom sluttbrukerdelen av SKS Handel og Kraftinor AS. Resultatet etter skatt var 7,4 mill.kr i 2019.

ÅRSRESULTAT FOR 2019
Konsernregnskapet for SKS rapporteres etter internasjonale regnskaps standard (IFRS).

Brutto driftsinntekter i konsernet ble på 690,2 mill.kr. Tilsvarende tall for 2018 var 786,0 mill.kr. Netto driftsinntekter ble 599,8 mill.kr. Regnskapet er belastet med driftskostnader på 268,3 mill.kr. Driftsresultat ble 331,5 mill.kr og resultat før skatt er på 236,7 mill.kr. Skattekostnaden er på 173,4 mill.kr og konsernets resultat etter skatt er på 63,3mill.kr.

Verdiendring på sikringskontrakter for kraft, valuta og renteavtaler bidro positivt med 182,5 mill.kr. Totalresultatet for konsernet ble 217,1 mill.kr.

Morselskapet rapporterer sitt resultat etter norsk regnskapsstandard og har et resultat etter skatt på 38,8 mill.kr, tilsvarende tall for 2018 var 91,0 mill.kr.

Balanse og kapitalstruktur
Konsernets egenkapital ved årets utgang utgjorde 1 755,2 mill.kr. Av dette er aksjekapitalen på 100,6 mill. kr og annen egenkapital på 1 654,71 mill.kr. Minoritetene er på 31,4 mill.kr.

Konsernets likviditet utgjorde ved årsskiftet 683,5 mill.kr, herav bundet til skattetrekk og sikkerhet krafthandel 128,6 mill.kr. Konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld var på 2 777 mill.kr. Den langsiktige gjelden ble refinansiert i desember 2018 og har en løpetid på 5 år.

Morselskapets eiendeler består av sum anleggsmidler på 3 805,4 mill.kr og omløpsmidler på 575,5 mill.kr. Egenkapitalen er på 1 933 mill.kr, langsiktig gjeld utgjør 2 132,7 mill.kr og kortsiktig gjeld 315 mill.kr.

Kontantstrøm
Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2019 var 176,3 mill.kr, mot 206,1 mill.kr i 2018.

Ved utgangen av året var konsernets frie likviditetsreserve i bank på 555,0 mill.kr, mot 334,4 mill.kr i 2018. Totalt har konsernet en beholdning av kontanter og kontantekvivalenter på 683,5 mill.kr. I tillegg er det innvilget en ubenyttet kassekreditt på 150 mill.kr. Styret er av den oppfatning at SKS har en tilfredsstillende finansiell stilling.

DISPONERING AV MORSELSKAPETS RESULTAT

Styret foreslår at morselskapets resultat kr, 38 839 824,- disponeres slik:

Avsatt til utbytte                             kr  25 000 000,-
Overført til annen egenkapital    kr  13 839 824,-
Sum disponert                                   kr  38 839 824,-

 

Forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat etter regnskapsårets avslutning
Det er ingen forhold oppstått etter regnskapsårets slutt som endrer selskapets eller konsernets stilling og soliditet.

FINANSIELL RISIKO
Konsernet har som mål å optimalisere selskapets finansposter, samt redusere valutarisikoen. Konsernets strategi med hensyn til finansielle instrumenter er å gi en stabil og forutsigbar kontantstrøm. Selskapet søker å oppnå betingelser i takt med utviklingen i markedene. Selskapet har risikostrategier definert i risikodokumenter vedtatt av styret. Konsernet er disponert for valuta- og renterisiko. Valuta- og renterisiko begrenses ved inngåelse av termin- og swapkontrakter.

Markedsrisiko
Som kraftprodusent er SKS eksponert for bevegelser i markedspriser og volumusikkerhet. SKS har en aktiv sikringsstrategi beskrevet i risikodokumenter og gjennomfører løpende kraftanalyser. Konsernet har en strategi for prissikring av fremtidig kraft med mål om å redusere kraftprisrisiko og stabilisere konsernets inntjening. Markedsrisikoen håndteres ved å benytte finansielle instrumenter. Kraftderivatene bidrar til å redusere volatilitet i oppnådde priser. Valutaderivater benyttes til å redusere valutarisiko.

For å kunne følge markedet tett og dynamisk, samt bygge kompetanse innen ulike instrumenter, har konsernet tradingaktivitet ved siden av sikringshandelen. Denne aktiviteten skal gi positiv avkastning over tid og benyttes som analytisk input til analyseapparatet.

Morselskapets finansielle anleggsmidler er av stor verdi. Disse investeringene er vurdert som sikre og utgjør derfor liten risiko.

Kredittrisiko
Selskapet har vurdert kundeporteføljen til å være av lav kredittrisiko. Lavkonjunktur som følge av Korona-pandemien kan imidlertid øke kredittrisikoen betydelig. Økt motpartsrisiko, spesielt innenfor SKS Handel AS sitt markedsområde, har etter styrets oppfatning økt den samlede kredittrisiko. Konsernet har etablert gode rutiner for oppfølging av utestående fordringer. Morselskapets kunder er i all hovedsak konserninterne og risikoen anses som liten for disse fordringene.

Likviditetsrisiko
Selskapet vurderer likviditeten som akseptabel. Konsernet er innvilget en kassekreditt i bank med en ramme på 150 mill.kr. Ved store svingninger i kraftpris er kraftomsetningen utsatt for stor likviditetsbelastning, både gjennom sikkerhetsstillelser og tidsforskyvningen mellom kjøp av kraft og oppgjør fra kunde. Forfallstidspunktet for kundefordringer opprettholdes, og andre langsiktige fordringer er ikke vurdert reforhandlet.

Fortsatt drift
Årets regnskap er gjort opp under forutsetning av fortsatt drift. Denne forutsetning mener styret klart er tilstede.

FORSKNING OG UTVIKLING
Konsernet bidrar i noen grad med oppgaver/praksis ovenfor studenter på universitet og høyskolenivå i tillegg til generell FoU-støtte via medlemskapet i Energi Norge og med kapital til Økonomisk Forskningsfond.

SKS har i mange år vært engasjert i Trainee Salten med blant annet styreverv. SKS er også engasjert i Opplæringskontoret for energifag (OFE) som i stor grad bidrar med rekruttering, opplæring og oppfølging av energifagslærlinger, samt obligatorisk opplæring/kursing for våre medarbeidere

SKS har også i inneværende år bidratt med midler til lokalt Newton-rom.

VIRKSOMHETS- OG KVALITETSSTYRING
SKS har et kvalitetsstyringssystem basert på ISO9001 som er en del av den totale virksomhetsstyringen. Av kvalitetspolicyen fremgår det at konsernet skal levere produkter og tjenester av god kvalitet innenfor alle virksomhetsområder, samt jobbe for kontinuerlig forbedring for å tilfredsstille krav, behov og forventninger fra kunder, eiere så vel som myndigheter.

Kontinuerlig forbedring, involvering, lederes engasjement, beslutninger basert på fakta og prosesstilnærming er bærende prinsipper i kvalitetsstyringssystemet. Forbedringsarbeidet identifiseres fortløpende gjennom meldinger, revisjoner og kontroller, organisasjonsutvikling og risikovurderinger. Forbedringen vil enten være et korrigerende og/eller forebyggende tiltak.

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHET
I SKS-konsernet er helse-, miljø- og sikkerhet en prioritert og integrert del av all virksomhet. Hensynet til fremdrift og økonomi skal ikke gå på bekostning av et forsvarlig og målsatt HMS-nivå. Konsernet har et HMS-styringssystem som tilfredsstiller etablerte standarder på området, og som skal sikre etterlevelse av krav i gjeldende lovverk og intern styrende dokumentasjon. Konsernets HMS-rutiner (prosedyrer og instrukser) er under kontinuerlig utvikling og forbedring, og revideres fast minst en gang pr år.

Det er satt konkrete mål for sykefravær, skader og HMS-meldinger for perioden 2015 – 2020. Fastsetting av mål på disse områdene er styrebehandlet og vedtatt av alle selskaper i konsernet. Det er etablert prosedyre for ensartet HMS-rapportering, slik at styrene kan følge med om målene oppnås.

For arbeidstakere som eventuelt skulle få nedsatt funksjonsevne har vi beredskap for å foreta individuell tilrettelegging både av arbeidsplass og arbeidsoppgaver så langt dette praktisk lar seg gjennomføre.

ARBEIDSMILJØ
Konsernet legger stor vekt på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, der linjeledelsen og den enkelte arbeidstaker involveres og gjøres ansvarlig i forhold til de målsettinger og planer som vedtas. Arbeidsmiljøutvalget, verneombud, HR-stab, KHMS-stab og verneleder bidrar spesielt og i samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste i utøvelsen, og at denne er i samsvar med arbeidsmiljølovens intensjoner.

HMS-tjenestens hovedoppgave er forebyggende HMS-arbeid. SKS har siden 2002, vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA). Konsernet hadde i 2019 et totalt sykefravær på 3,79 %, som er marginalt høyere enn i 2018 (3,26 %). Korttidsfraværet (< 3 dager) var 0,81 %, som er en indikasjon på et godt arbeidsmiljø. Tilsvarende tall for 2018 var på 0,97 %.

Styret vurderer konsernets arbeidsmiljø som godt.

 Sikkerhet OG SKADER
SKS har som målsetting at vår virksomhet ikke skal forårsake ulykker med skader på menneskers liv og helse, ytre miljø eller våre anlegg og utstyr. Gjennom økt fokus på systematiske risiko og sårbarhetsanalyser, samt sikker-jobb-planlegging skal konsernet jobbe målrettet for å forebygge slike skader. I 2019 var det en personskade som ikke medførte fravær.

Våren 2019 omkom en av det ansatte til Hæhre Entreprenør AS under arbeid med prosjekt Smisto AS, der SKS Produksjon AS er medeier med 50 %.

LIKESTILLING og Diskriminering
Styret har ti medlemmer, hvorav seks menn og fire kvinner. Konsernet hadde ved utgangen av året 89 fast ansatte, herav 17 kvinner og 72 menn. Konsernets lønns- og stillingssystem sikrer at det gis lik lønn for likt arbeid. Konsernets personalpolitikk anses å være kjønnsnøytral på alle områder, og at likestillingsspørsmål blant de ansatte er tilfredsstillende ivaretatt. Det er ikke mottatt tilbakemeldinger, verken fra kvinner eller menn, på at noen opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerende.

Konsernet verdigrunnlag, etiske retningslinjer og medarbeiderstandarder legger føringer for forventet adferd av våre medarbeidere. Ved stadig å ha fokus på dette jobbes det målrettet og aktivt for å utvikle og fremme formålet jamfør kapittel 13 – Vern mot diskriminering i Arbeidsmiljøloven.

YTRE MILJØ
I SKS betraktes forurensning og avfall som ressurser på avveie, og konsernet har etablert gode rutiner for håndtering av både utslipp og avfall. Generelt har konsernet lite forurensende virksomhet, og har lite eller ingen utslipp til luft eller sjø/vassdrag utover det som normal menneskelig aktivitet genererer. Konsernets virksomhet bidrar derimot positivt til miljøet da vannbasert produksjon av elektrisk energi ikke avgir klimagasser.

I forbindelse med pågående utbygginger er det noe større belastning på det ytre miljø enn hva tilfellet er i normal driftsperiode. Selskapet har som mål å rette opp de skader enhver utbygging påfører det ytre miljø så langt det er praktisk mulig. Alt avfall kildesorteres og leveres til godkjente avfallsaktører, og prosessavløpsvann renses i samsvar med forurensningsmyndighetenes forskrifter.

Miljøsertifisering
Selskapene Salten Kraftsamband AS og SKS Handel AS er miljøsertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn har ikke utarbeidet miljøstandarder for energiproduksjonsselskap. Dette er grunnen til at SKS Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS ikke er miljøsertifisert.

Uansett miljøsertifisering skal alle selskapene tilfredsstille konsernets miljøkrav.

FREMTIDUTSIKTER
Konsernets framtidsutsikter på lang sikt vurderes fortsatt som gode, selv om de korte kraftprisene har falt markant den senere tid. Signalene fra kraftanalytikermiljøene er at det ligger en fundamental oppside i forhold til kraftprisen på nordisk kraft i årene framover. Dette synet gjenspeiler seg ikke i de terminpriser en observerer på kraftbørsen for øyeblikket.

Spotpriser og terminpriser frem i tid viste en fallende trend mot slutten av 2019. Denne tendensen er forsterket inn i 2020, som har vært preget av svært mye nedbør, ett mildt klima og mye vind. Ved inngangen av 2020 har vi hatt en kraftig styrking av den hydrologiske balansen i det nordiske markedet, som sammen med innfasing av stadig mer vindkraft vil kunne dempe kraftprisen i 2020 og deler av 2021.

Fremtidige priser i prisområde NO4 er noe usikker grunnet ubalanse mellom produksjon og forbruk, kombinert med begrenset overføringskapasitet. Det foreligger få kjente planer på økt forbruk. På den andre siden kjenner vi til flere aktører som ønsker å utvide produksjonen. I sum kan dette medføre at områdeprisen i NO4 kommer under sterk press, og enkelte analysemiljø antyder en prisdifferanse målt mot systempris på mellom 5 og 10 øre/kWh. Fallende priser i NO4 kan fra vår side delvis kompenseres gjennom ett godt regulert vannkraftsystem med mulighet til å produsere mest på gunstige priser.

I slutten av år 2019 oppsto et utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2 i Kina. Virusutbruddet utviklet seg til en pandemi og spredte seg i begynnelsen av 2020 til resten av verden. Det er iverksatt strenge nasjonale tiltak i de fleste land for å begrense smitten. Tiltakene reduserer aktiviteten og verdiskapningen globalt, og må forventes å gi en konjunkturnedgang både i Norge og resten av verden. Hittil har vi ikke observert nedstengning av industrivirksomhet i vårt markedsområde. Dette må imidlertid forventes dersom pandemien vedvarer over tid. Konjunkturnedgangen vil påvirke etterspørselen etter energi negativt, og derigjennom reduserer kraftprisen i tiden som kommer. I etterkant av pandemien må det forventes at næringslivet trenger tid på reetablere ett aktivitetsnivå som før krisen.

Nasjonalt og internasjonalt arbeid med nye miljømål, støttet av blant annet Paris-avtalen, forventes å gi bedre rammebetingelser for fornybarbransjen. Klimaavtalen legger press på utfasing av kullkraftverk i Europa og den øvrige verden. Fremtidig kraftbalanse i vårt geografiske område vil være sterkt påvirket av hvilke beslutninger som fattes angående fremtidig svensk kjernekraftproduksjon. Det er vedtatt nedlagt noe kjernekraftproduksjon, og signaler i markedet kan tyde på at ytterligere reaktorer skal ut av produksjon.

Inntekter skapt av vannkraftproduksjon har historisk sett vært underlagt en høy skattesats i Norge. Utviklingen de senere år har forsterket dette faktum, og styret er bekymret for at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer/reinvesteringer innenfor ny fornybar vannkraft ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig å gjennomføre. Finansdepartementet har heldigvis valgt å ikke gjennomføre de skatteskjerpende forslag som fremkom i utredningen fra kraftskatteutvalget. Utvalgets arbeid har imidlertid forsinket arbeidet med å forbedre rammebetingelsene for kraftbransjen. Styret er ikke fornøyd med at rammevilkårene ikke endres i form av en lettelse av spesielt grunnrenteskatten.

 

Fauske, den 15. april 2020